Sofie 6. trinn: Fra usynlig til tydelig

Planlegging

Sofie har en funksjonsnedsettelse og har endel smerter når hun kommer til rehabiliteringsopphold. I hverdagen medfører det at hun er mindre utholdende enn andre barn i lek og aktivitet. Sofie er stille og beskjeden. Hun trekker seg unna en del situasjoner fordi hun er engstelig for smerter.

Lærerenbeskriver Sofie som en elev med mange venner, som trives, er flink på skolen og trygg på sin elevrolle. Mor hører om lærerens refleksjon, og ønsker en samtale med Drop-In medarbeideren. Hun har tidligere fått brosjyre som omhandler metoden. Mor uttrykker bekymring over at Sofie er stille, forsiktig og veldig beskjeden. Sofie blir ofte sist når det skal være aktiviteter både under rehabiliteringsoppholdet og på skolen. Drop-In medarbeideren planlegger å begynne første møte med å fortelle Sofie om morens bekymring.

Introduksjon

Sofie sitter allerede i klasserommet på sykehusskolen når Drop-In medarbeideren kommer inn. "Moren din forteller at det er vanskelig for deg at de andre bestandig får komme før deg i køen, synes du at det stemmer"? "Ja, det synes jeg", sier Sofie. "Har det vært sånn her på rehabiliteringsoppholdet også"? "Ja, når vi skulle kjøre hundekjøring, og spille spill er jeg alltid sist", sier Sofie med svak stemme. Hun forteller at det ofte er sånn på skolen hjemme også. "Er dette noe du gjerne skulle ha forandret på"? "Nei", sier Sofie. Kroppsspråket tyder på at dette er vanskelig for henne. Drop-In medarbeideren forteller om voksne og barn hun kjenner, som har liknende utfordringer. "Når dere skulle ha hundekjøring, hva kunne du sagt eller gjort for å komme lengre fram i køen"? Sofie svarer ikke og vrir seg på stolen. "Hvem var det som fikk være først på hundekjøringen da, var det guttene"? Sofie nikker. Hva sa de da? "Jeg vil være først, jeg vil være først", sier Sofie. "Fikk de være først da"? "Ja", sier Sofie. "Kan du si det samme som guttene"? Det kan Sofie si, men de snakker også om hvordan guttene bruker stemmen sin så alle hører dem når de får være først. Sofie får i oppgave å øve foran speilet, si ordene høyt slik at hun hører styrken i sin egen stemme. Drop-In medarbeideren lar Sofie tenke på hva hun skal si dersom de andre ikke vil gå med på hennes ønske om å være først. "Da kan jeg bare gå", sier Sofie. "Ja, det kan du jo gjøre, men da får du jo ikke forandret det å bli sist. Hvis du skalfå til en forandring på det, så måtte du stå på litt"! De snakket litt om hva Sofie kan gjøre isteden. Jeg tror du er sterk nokinni deg! Ja, sier Sofie. Hun er klar for endring. Drop-In medarbeideren skriver logg fra samtalen.

Oppfølging

Sofie og Drop-in medarbeideren møtes dagen etter. Ansiktet til Sofie stråler. "I går når vi spilte kinasjakk da sa jeg det", sier Sofie. "Jeg sa: kan jeg bli først for jeg blir alltid sist, og så fikk jeg det, og det synes de andre var greit", sier Sofie. Hun hadde øvd inne seg, og hun klarte å si det høyt slik at alle hørte. "Jeg synes det var så fint det du greide øvelsen, og at du øvde inni deg var veldig lurt"!, sier Drop-In medarbeideren.

Sofie fortsatte å øve mens hun var på institusjonen, og de avtalte helt konkret hvordan hun skulle gjøre det når hun kom hjem på skolen.

Drop-In medarbeideren bruker loggen fra samarbeidet med Sofie for å skrive rapporten som sendes fra institusjonen til hjem og skole. Hvilken metode som er brukt beskrives også.

De fortsetter samtalene over telefon etter at Sofie reiste hjem. Sofie forteller: "Det var en lek, og jeg sa i fra at jeg ville være først". "Har du tenkt på hvordan stemmen din var da du sa det"?  "Eh … sånn litt høyt", sier Sofie. "Det er veldig flott at du tør å bruke en sterk stemme! Hvordan kjentes det ut inni deg når du sa det"? "Det kjentes bra ut", sier hun. Hun hadde øvd inni seg på turen hjem også.

Sofie mestret samme type oppgave to ganger til og hun er sikker på at hun kan fortsette å si fra. Drop-In medarbeideren involverer Sofies lærer og forteller hva de har øvd på og hvilken foranding Sofie har fått til. De er enige om å spørre læreren om å være Sofies «hemmelige hjelper» videre.

Oppsummering

Oppsummeringsmøter avholdes etter at eleven har fått til ønsket endring. Ofte er det en tid etter avsluttet opphold på sykehus / rehabiliteringsinstitusjon, og det kan gjennomføres som telefon- eller Skype-møter. Læreren får høre at Sofie syntes det var leit at hun bestandig var sist når det skulle være aktiviteter eller spill. Og at Sofie hadde fått til å endre på det. Læreren sier at de skal få til å jobbe videre med dette.

Avslutning

Sofie oppsummerte forandringen selv: "Før var jeg alltid sist og stod mest å så på, nå tør jeg si at jeg vil være først. Når jeg tenker på det, får jeg en sånn artig følelse i magen av å greie det"!