Slik er metoden for

Lærere og skoleledelse

Drop-In-metoden er utviklet i samarbeid med grupper av lærere og sosiallærere som ser at en del elever sliter med å utvikle en elevrolle som passer dem selv og som passer i deres klasse. Drop-In-metoden som baserer seg på at elevene kan veiledes til å skape forandring i elevrollen, gir gode resultater både for eleven selv og for klassen. Ved hjelp av denne metoden kan elever og lærere få bedre muligheter for trivsel, undervisning og læring.

Drop-In-metoden er utviklet for å forebygge utvikling av elevroller som hindrer god psykisk helse, trivsel og læring. Metoden er et svar på opplæringsloven paragraf 9a og er beregnet på elever som sliter med elevrollen sin og med å finne sin plass i klassen. De trenger støtte til å utvikle en positiv rolle så snart de viser tegn på å slite med elevrollen. Drop-In-metoden tar utgangspunkt i at elevene våre ønsker å innfri de forventningene skolen har, og vi har gode erfaringer med å samarbeide med elevene om dette.

Det kritiske punktet for tidlig intervensjon i skolen er når elevene begynner å miste tilhørighet i klassen sin. Da ser vi at de starter å sammenligne seg med barn og unge i marginaliserte grupper. Drop-In-metoden er et tiltak for å gå fra bekymring til forandring.

Drop-In-metoden passer for elever fra fjerde klasse og oppover fordi man må kunne reflektere over egen rolle og muligheter. Vi har prøvd ut Drop-In-metoden sammen med ulike typer elever. Vi ser at Drop-In-metoden systematiserer skolens arbeid med individuell sosial inkludering. Det gjelder også deres arbeid med å ta imot og følge opp elever som er innlagt på sykehus i kortere og lengre perioder, eller som pendler mellom behandling på rehabiliteringsinstitusjoner og skolen. Disse elevene trenger støtte for å finne sin plass etter å ha stått utenfor fellesskapet en stund.

Drop-In-metoden kan organiseres på forskjellige måter i ulike skoler. Noen lærere velger å veilede sine egne elever, mens andre inngår i Drop-In team og veileder hverandres elever. Noen ganger er dette bra både for eleven og læreren som får en pause fra hverandre, hvor andre tar over. Sosiallærer eller inspektør kan også lede et Drop-In team med lærer som støtter hverandre i bruken av metoden. Et Drop-In team gjør innsatsen minst sårbar for sykemeldinger og permisjoner, og for brudd på tilbudet til eleven som ønsker Drop-In. Noen skoler bruker også lærerne som kan Drop-In-metoden til å gi opplæring til fagarbeiderne ved skolen. Når sosiallæreren, grupper av lærere og fagarbeiderne arbeider etter samme metode, har skolen gode muligheter for forebyggende arbeid.

For noen elever trengs det samordning av kommunens tjenester for å kunne gjøre den beste innsatsen for å skape forandring. Derfor henvender denne nettsiden seg til både lærere, helse-, sosial- og miljøarbeidere og ansatte i spesialisthelsetjenesten. Vi har erfaring med at å ha en felles metode for kommunens tverrfaglige arbeid, kan være en støtte for skolene. For noen elever settes det i gang ansvarsgrupper for å samordne innsatsen. Drop-In-metoden kan være et virkemiddel for å få frem elevens egen stemme og deres ønsker og behov. Organisering og samordning er viktig for å kunne støtte eleven i arbeidet med å få til positive forandringer.

Trinn 1:
Planlegging

Før du har den første samtalen med en elev er det viktig å ha fokus på at Drop-In-metoden går ut på å veilede elever til å få til en forandring i elevrollen som eleven selv ønsker seg. Vær forberedt på at du skal formidle din eller andre voksnes bekymring for eleven. Det kan du gjøre på en beskrivende måte ved å referere til hvordan du ser eleven i forhold til skolens forventninger til elevrollen eller referere til tidligere samtaler med eleven. Jo mer avgrenset og konkret bekymringen er, jo enklere blir det å formulere en konkret forandring som mål for arbeidet. For å sikre progresjon foreslår vi at du skriver ned bekymringen sammen med den forandringen eleven ønsker seg. Dette gjøres fordi det er inspirerende å se forskjellen mellom bekymringen og forandringen som oppnås. Elevens fokus på forandring gir indre motivasjon og en opplevelse av muligheter for mestring.

Vi ser at det er viktig å introdusere Drop-In-metoden som noe nytt selv om dere som lærere og skoleledere har hatt mange samtaler med elevene deres. Drop-In med sin struktur og forskjell mellom bekymring og forandring synliggjør mestring og oppnådd forandring, og er dessuten et tiltak som forventes avsluttet.

Før første samtale tar læreren kontakt med foreldrene, og gir dem brosjyre og introduserer dem for nettstedet med filmer for "Elever og foresatte". Samarbeidet med foreldrene om Drop-In-metoden egner seg godt som tema på foreldrekonferansene, som del av elevsamtalene og som del av IOP -arbeidet for enkelte av skolens elever. Til første møte med eleven kan det være lurt å ta med seg: brosjyre, loggskjema, notatblokk/iPad og tegnesaker.

Trinn 2:
Introduksjon

Første samtalen med eleven er viktig for å skape et tillitsforhold og for å gjøre klart at dere skal jobbe sammen for å få til den forandringen som eleven selv ønsker seg. Vi har en plan!

Først i samtalen legger du fram bekymringen og spør om eleven ønsker seg og få til en forandring i elevrollen sin. Elevene har ofte tenkt mye over sin situasjon og har noen ønsker om hva som kunne vært bedre for han eller henne. Drop-In medarbeideren hjelper til med å formulere en positiv forandring. Se: Idebank. Elevene trenger å få forklart hvordan Drop-In-metoden fungerer med trinnene: introduksjon, oppfølging, oppsummering og avslutning. Det kan du bruke siden "Elever og foresatte" til.

Det neste du skal huske på er å fortelle eleven hva dere skal snakke om når dere møtes jevnlig. Det er viktig å gjøre klart at fokuset er forandringen og at eleven skal få veiledning i å se etter hva andre elever gjør i møte med regler, oppgaver og vennskap, og å prøve ut konkrete øvelser som gjør det lettere å få til forandring. Det beste er om eleven forstår at Drop-In-metoden går ut på å få støtte i å utvikle en positiv elevrolle som passer dem som elev i deres klasse på deres skole. For å få dette til må vi bruke elevens kunnskap om og opplevelse av klassen.

Utfordringen for voksne er å stille åpne spørsmål og la eleven komme med forslag som passer for dem. Deres forslag virker ofte aller best og de har ofte bedre ideer enn oss voksne. Å stille åpne spørsmål er lettere hvis vi tolker kroppsspråket og ser etter reaksjoner på hva de sier og bruker deres egne ord (se nedenfor).

Før du avslutter første samtale, må dere bli enige om når neste samtale skal være og hvor dere skal møtes. De erfaringene som er gjort med Drop-In-metoden er at det er lurt å ha en viss struktur på arbeidet slik at det er forutsigbart for eleven. Vi erfarer at det fungerer best å avgrense samtalene til å gjelde én forandring om gangen, og ha jevnlige samtaler hvor dette er tema.

Hvordan stille åpne spørsmål:

  • Åpne spørsmål er spørsmål som ikke kan besvares med bare ja eller nei.
  • Poenget med åpne spørsmål er at den du snakker med skal fortelle om sin opplevelse og sine tanker (ikke være enig med deg).
  • En huskeregel er å begynne spørsmålene med ord som hvordan, hva, hvilke, hva skal til, når og hva hvis…?
  • For å få våre elever på sporet forteller vi noen ganger om andre barn som har fått til forandringer eleven ønsker seg, hvordan de gjorde det og hvordan de tenkte og følte.

Se etter kroppsspråket og begynn spørsmålene dine ut fra det du ser: Når jeg sa det, så det ut som du smilte litt, hva tenkte du på da? Når kroppsspråket er krampaktig: Synes du det høres skummelt ut?

  • Gjenta gjerne de ordene eleven selv bruker: Du sier det er vanskelig – hva er det helt konkret som er vanskelig, - er det å komme inn i rommet, eller er det å vite hva du skal si? (for eksempel).
  • Hvordan opplevde du det? Hvordan kjentes det ut i kroppen? Hva følte du da?
  • Du kommer langt med en sterk interesse for hva barnet/ungdommen som sitter foran deg tenker, og føler.

Trinn 3:
Oppfølging

De jevnlige samtalene er svært viktige for å holde fokus på forandringen. Vi har erfart at vi mislykkes hvis vi avslutter for tidlig eller har samtalene for sjeldent. Drop-In samtalene må minimum foregå en gang i uken, men gjerne oftere.

Muligheten til forandring ligger i det eleven ønsker seg og har lyst til å prøve ut. For å oppnå forandring skal eleven øve seg på helt konkret oppgaver som å ta kontakt med andre elever og spørre om å gå sammen med dem i friminuttet, komme i gang med skolearbeidet etter friminuttet, lese over flere dager til en prøve, våge å rekke opp hånda og si noe i timen osv. Se: Idebank

For å finne frem til gode øvelser for hver enkelt elev ber vi dem om å se etter hva andre i klassen gjør for å få ideer til hva som passer å gjøre i deres klasse. Eks. Se litt etter hva Eirik gjør når han går ut fra time til friminutt. Hva gjør han for å få med seg de andre? Kan du gjøre noe som ligner. Se: Idebank for flere eksempler.

Vi har gode erfaringer med å foreslå at elever kan se etter andre elever som er litt flinkere enn dem i et fag for å øke motivasjon deres. Dette kan også gi underytere bedre muligheter for progresjon. Vi har også foreslått realistiske faglige modeller for elever som trenger faglige mestringsopplevelser.

Vi skriver logg mellom hvert møte for å sikre dokumentasjon av arbeidet og for å kunne planlegge neste samtale med eleven.

  • Hvordan har du det? (Skole/fritid/hjemme).
  • Sist møte snakket vi om.. Tema/øvelse. (Bruker forrige ukes logg for å følge opp).
  • Hvordan gikk det med øvelsene? (Lekser, overgangen fra time til friminutt osv.).
  • Har du sett etter hvordan han/hun gjør det…? (Modellæring).
  • Har du tenkt noe mer på det vi snakket om? (Fokus på forandringen).
  • Nye øvelser til neste gang.
  • Tenk litt på / se litt etter ...
  • Oppsummering. Det er laget et eget loggskjema som er enkelt å fylle ut.

Lengden på samtalen kan variere fra ti minutter til tre kvarter. Notatene i loggen er en viktig del av metoden for å sikre progresjon i arbeidet med forandringen.

  • Drop-In medarbeideren planlegger neste møte ut fra forrige møtes logg.
  • Drop-In medarbeideren forbereder to til tre punkter som eleven kan bevisstgjøres på gjennom «å se etter» hva andre elever gjør.
  • Drop-In medarbeideren forbereder også to til tre øvelser elevene kan velge mellom å prøve ut før eller etter skolestart, i timen, i friminuttet eller i overgangen mellom friminutt og time.

I de jevnlige Drop-In samtalene følges oppgavene opp for å høre om hva som skjedde når eleven prøvde ut noe nytt, reflektere over det som skjedde og hva de kan tenke seg å prøve ut videre. Det er viktig at oppgaven er så konkret at den er enkel å øve på og oppleve mestring.

Trinn 4:
Oppsummering

I siste samtale før semesterslutt (jul, sommer eller utskriving fra spesialisthelsetjenesten), oppsummeres Drop-In samtalene. Det gjøres ved å ta utgangspunkt i den bekymringen den voksne hadde og den forandringen som eleven ønsket seg. I oppsummeringen er det viktig å ha fokus på før og nå- perspektivet for at eleven skal se hvilken endring som er skjedd og få dette bekreftet. I denne samtalen blir det avklart hva som er forandret og hva man må jobbe videre med. Hvis forandringen ikke er oppnådd må Drop-In medarbeideren se gjennom loggene for å se hvilke øvelser som er brukt og finne frem til nye. Det kan også være nødvendig å formulere en ny og mer konkret forandring sammen med eleven. Den nye forandringen skrives ned og er utgangspunktet for første samtale i nytt semester.

Elevens foresatte, lærere, skoleledelse, og andre samarbeidspartnere må få vite om forandringen som er oppnådd for å kunne støtte forandringen videre med positive og nye forventninger til hva eleven kan klare. På denne måten kan de også støtte arbeidet videre med nye forandringer som kan oppnås.

Trinn 5:
Avslutning

Drop-In avsluttes når den ønskede forandring er oppnådd, når bekymringen er borte, og beskrivelsen av elevrollen har forandret seg. Denne forandringen skrives ned og er en del av dokumentasjonen på hvordan man arbeider med intensjonen i Opplæringsloven paragraf 9a.

Drop-In medarbeidere som har brukt metoden en stund, advarer mot å avslutte for tidlig. Det er viktig at gode vaner får tid til å bli et mønster som eleven mestrer og trives med. For å støtte elevens nye elevrolle informeres foresatte, andre lærere og skoleledelse, og andre samarbeidspartnere om forandringen og at tiltaket avsluttes. Dette gjøres med en oppfordring til å opprettholde positive og tydelige forventninger til elevrollen.

Når Drop-In samtalene avsluttes er det viktig å vise eleven hva han eller hun har oppnådd og at den rollen eleven har nå, er viktig for henne eller han selv og for andre i klassen. Drop-In-metoden er et tiltak med en avgrenset begynnelse og slutt fordi vi snakker mye til elever i forskjellige situasjoner i skolen. Drop-In-metoden baserer seg på elevmedvirkning der vi har tid til å lytte til hva som passer eleven. Når elevrollen oppleves som positiv for eleven, foresatte, læreren og Drop-In medarbeideren er det viktig å markere at arbeidet med metoden avsluttes og at eleven nå forventes å mestre elevrollen i sin klasse slik som de andre elevene. Samtidig må det alltid være en åpen dør for at eleven igjen kan be om støtte når vanskelige situasjoner oppstår. Når elever lærer å spørre etter Drop-In-metoden, er mulighetene store for å endre uønskede situasjoner raskt på en konstruktiv måte.